tirsdag 15. desember 2015

Skandinavisk Cup i Vuokatti, Finland

Sesongens første av 3 helger med Skandinavisk Cup sto for døren helgen som var. I år var det finske Voukatti som arrangerte første runde i cupen. Jeg var her for 2 årsiden også, så jeg visste litt hva jeg gikk til. De hadde endret løypene litt, men store deler av terrenget var det samme. Fredag konkurrerte vi i 10km klassisk i en 3,3km løype, lørdag sprint skøyting og søndag 10km skøyting. Jeg startet SkanCup sesongen veldig bra med en 2 plass på fredag. Godt fornøyd med løpet, selv om Sofia Henriksson var 16 sekunder forran. På lørdagens sprint gikk jeg en middels prolog, kom meg greit videre til semi, men der så det stopp. I en sving etter en lang glislette ble jeg rett og slett dytta i siden som gjorde at jeg og Mari Eide falt oppå hverandre. Det ble eksit i semien og en veldig bitter 12. plass. Heldigvis klarte jeg å revansjere meg bra på søndagens skøytedistanse og gikk inn til peronlig bestenotering i skøyting med en 5. plass.

Pallen fra 10km klassisk Skandinavisk Cup Vuokatti 2015

Godt fornøyd med helgen i Finland, selvom sprinten var veldig bitter... Men sånn er sprint, alt kan skje!

tirsdag 1. desember 2015

Gålåsprinten 2015

En viktig helg på Gålå sto for tur. Det ble gått sprint skøyting og 15km skiathlon. Jeg hadde store forventninger til helgen ettersom jeg viste det var det viktigste uttaksløpet til WC Lillehammer.
På sprinten lørdag var jeg kanskje litt for tent før start og klarte ikke å roe meg ned noe særlig under veis i prologen. Jeg kommer langt bak de beste på en 8.plass. I heatene har jeg grei kontroll på avensement selv om jeg syntes jeg må gå veldig fort. Under finalen skjer det litt klabb og babb i starten, men jeg kommer meg heldigvis unna. Jeg bli liggende langt bak i feltet når tempoet blir satt opp i bakkene, men jeg beit meg fast, for jeg visste at det kunne skje mye på oppløpet. Og akkurat det gjør det. Jeg ligger på 5 plass inn på oppløpet, men med en fantastisk spurt og avsluttning klarer jeg å gå forbi alle forran meg og er de få centimeterene forran i mål for å ta seieren. En fantastisk deilig følelse på en dag der kroppen var litt dau og sliten!

Sesongens første seier under Gålåsprinten 2015
Photofinish - hadde de nødvendige cm, bra innslag!
Tette dueller under sprinten
Startfeltet i finalen
Spurtoppgjør i semifinalen

Dagen etter var det altså skiathlon og et viktig uttaksrenn. Det var topp 6 som gjaldt. Jeg merket fra første stavtak at kroppen ikke spilte på lag. Den var helt dau. Det var rett og slett ikke krefter i kroppen. Jeg sleit skikkelig og når ikke skiene var spesielt gode heller var det en svart dag. Jeg karret meg inn til en 13 plass, laaangt bak de beste og måtte se WC toget reise langt i forrveien. En veldig kjedelig dag, men sånn ble det. Jeg får isteden rette blikket fremover mot Skandinavisk Cup i Finland om 2 uker og få lagt ned gode treningstimer isteden!

tirsdag 17. november 2015

Åpningshelg - Beitosprinten 2015

Så er sesongen endelig i gang. Endelig er kanskje litt å ta i. I år har skiforbundet flyttet åpningshelgen en uke tidligere enn i fjor. Både arrangører, værguder og utøvere syntes nok det var en uke for tidlig. Men det ble åpningsrenn selv om løypen kun var 3,75km på snø kjørt milevis i lastebil fra et fjell på vestlandet. Jeg valgte å gå samme distanser som i fjor, klassisk 10km fredag og klassisk sprint lørdag. Og ja, selvfølgelig har jeg blitt minnet på og tenkt mye på hva jeg gjorde for et år siden. Forventningene var ganske høye både fra meg selv og mange rundt, men innerst inne visste jeg at det å bare være i nærheten av noe av det samme som jeg gjorde i fjor hadde vært utrolig bra.

Tross forventningene klarer jeg å holde roen og går en bra klassisk distanse renn på fredag. Prøver å ikke bry meg for mye om sekunderinger og adnre rundt. Når Maiken tok meg igjen med 30 sekunder klarte jeg å bite meg fast nesten helt til mål. Jeg ble nummer 11, 3 hakk ned fra i fjor, men det er absolutt godkjent og jeg er veldig fornøyd med sesongstarten.

Underveis på 10km klassisk
Fokusert før start
Under søndagens klassisk sprint kjente jeg at nervøsiteten tok litt overhånd og jeg går ikke noen veldig god prolog. Går inn til 16 plass. Dette rennet er nok det rennet jeg har hatt og sikkert kommer til å få mest "flaks" i hele mitt liv. Jeg går videre som dårligste lucky looser fra min kvartfinale. I semifinalen blir jeg nummer 4 i mitt heat og egentlig slått ut, men så blir hun som vinner heatet mitt diska pga. skøyting og jeg blir 3 i mitt heat og da holder plutselig tiden min som lucky looser til finalen. Når jeg står i finalen vet jeg at alt kan skje, men i dag var ikke helt dagen eller formen på plass og jeg blir rett og slett bare gått i fra. Når jeg kommer i mål til en desidert 6 plass får jeg beskjed om at Maiken er diska og deplasert i heatet og jeg seiler opp til 5 plass. En dag med mye flaks, utorlig morsomt! Fikk mange positive svar underveis i løpet. Vet at formen ikke er helt på plass, så at jeg klarte å henge på de beste såpass bra som jeg klarte og tilslutt blir nummer 5 er jeg veldig fornøyd med. En bra dag som lover bra for rennene fremover!

Ut fra start i prologen
Kvartfinale
Premieutdeling - 5 plass


En fornøyd jente etter åpningshelga på Beitostølen



søndag 8. november 2015

Ny skisesong står for døren - en mesterskapsfri sesong

Nesten ett år har gått siden jeg skrev mitt første innlegg på denne siden. 1 år har gått veldig fort og utrolig mye har skjedd på den korte tiden. For ett år siden satt jeg og skrev om følelsen av å vinne et TV sendt skirenn, nemlig sprinten under åpningshelgen på Beitostølen hvor alle kanonene var på plass for å teste formen. Det var helt surealistisk. Jeg husker det var mye oppmerksomhet disse dagene og jeg syntes det var kjempe stas. Plutselig over natta hadde jeg fått 1000 fler følgere på instagram og over 900 likerklikk på bilde fra sprinten. Men oppmerksomheten tok like fort slutt som den kom, 2 uker etterpå var det ingen som viste hvem Barbro Kvåle var lenger. Selv om oppmerksomheten hadde dabbet av hadde selvtillitten min fått seg en skikkelig boost og man kan vel nesten si at jeg lever på den ennå.

Til helgen står en ny skisesong for døren. En skisesong uten noe mesterskap. Den første sesongen uten noe mesterskap for min del ettersom jeg har vært i 2 junior VM og 3 U23VM de siste 5 årene. Hva skal man sette seg som mål for sesongen når det ikke er noe mesterskap? Dette tenkte jeg mye på når jeg satt i april og skulle lage en plan for kommende sesong. Jeg kom frem til at jeg måtte sette meg et langsiktig mål som strakk seg over 2 sesonger. Målet er å kvalifisere seg til VM sprinten i Lahti 2017. Etter å ha funnet målet måtte jeg finne ut hvordan veien til målet skulle være. For å bli tatt ut til et VM må man ha gode WC resultater, og for å få det må man i min situasjon først av alt kvalifisere meg til i det hele tatt å få gå World Cup. Dette er ikke bare bare når man kommer fra Norge. I tillegg har FIS strammet inn på antal kvoteplasser i verdenscupen, så det er enda færre plasser for Norge til hvert WC renn. Den letteste måten å få gå WC for Norge er å skaffe seg sin egen friplass gjennom Skandinavisk Cup. I år er reglene slik at den som leder Skandinavisk Cup etter runden i Östersund over nyttår har friplass i alle WC renn ut februar, mens topp 3 sammenlagt har friplass i WC Drammen/Kollen, Stocholm og Lahti. Den som vinner Skandinavisk Cup totalt får friplass i WC frem til jul neste sesong. Altså, hvis man gjør det bra i SkanCup i år har man gode muligheter for å få gå WC og vise seg frem.

Mitt mål denne sesongen er en god sammenlagt plassering i Skandinavisk Cup og gripe sjansen hvis jeg får den i World Cup.

Dette er en ganske omfattenede målsetning. For å prestere bra sammenlagt i en cup må man gå jevnt bra i alle renn og sanke med seg så mye poeng som over hode mulig. I årene som jeg har gått SkanCup så langt er det i sprint jeg har sanket flest poeng, mens jeg har gått en del dårlige distanserenn hvor jeg har tapt mange poeng i sammendraget. Derfor er det viktig i år og heve distansenivået og holde sprintnivået oppe slik at jeg kan hente mange poeng i alle renn.
Når det kommer til det langsiktige målet, sprinten i Lahti, så er det skøytesprintene i de to neste sesongene som er viktige. Gode plasseringer og erfaringer i hver eneste skøytesprint er viktig for å bli en bedre utøver, men også bevise at man kan være god nok.

Vi står forran en veldig fin og intressant sesong selv om det ikke er noe store internasjonale mesterskap. Selv om det ikke er noe mesterskap er 2 store tourer, Tour de Ski og Tour de Canada, denne sesongen. Disse tourene er ikke målet mitt denne sesongen. Først må jeg klare å prester jevnt i Skandinavisk Cup, så får man bygge stein for stein og se om man er god nok til en tour som strekker seg over 10 dager om noen år. I steden blir NM i Tromsø 28-31 januar årets mesterskap. Jeg kommer til å bygge opp en liten toppfrom frem mot dette og håpe på noen gode plasseringer både individuelt og sammen med Lillehammer Skiklub på stafetten.

Da braker det løs om ikke lenge, det blir spennende!

Bilde fra seieren under sprinten på Beitostølen 2015

mandag 2. mars 2015

Montebellorennet 2015

I helgen stilte jeg til start på Montebellorennet som blir arrangert i Sande. Det er 40km langt og går i klassisk stil. Vi skulle gå en runde på 27km og en på 13km. Jeg hadde ingen forhåpning, men håpet på å få en god og lang hardøkt. Og det fikk jeg. Jeg var litt beskjeden i starten og stilte meg bakerst i pulje 1, så jeg hadde ca 60 stk før meg. Jeg trodde det var veldig mange gode i pulje 1, men det viste seg at det ikke var såå mange gode. I følge mellomtidene lå jeg på 82 plass totalt etter 3 minutters gåing og 19 plass etter 40 minutters gåing. Altså har jeg passert en god del oppover de første bakkene. Veldig mange hadde dårlig feste og måtte ut i fiskebein oppover bakkene, mens jeg hadde bra feste og klarte å holde meg i sporet. Da passerte jeg mange og tilslutt dannet det seg en liten gruppe på 6 stykk. Det var bare menn og selv om jeg var eneste jente så lå de bare bak og hjalp veldig lite til med å dra og holde tempoet oppe. Men jeg var ute etter å få en bra økt, så da gikk jeg bare forran. Syntes jeg går veldig bra og disponerer kreftene bra. Ut på den andre runden hadde været endret seg og sporene var helt polerte. Alt festet var borte og jeg måtte løpe fiskebein, det måtte alle. Da ble det ganske tungt en periode, men jeg kviknet litt til når vi kom opp bakkene ut fra start og det ble litt mer stking og kupert terreng. Syntes jeg klarer å holde tempoet bra oppe og går i mål på 2.10 som er nye løyperekord for jentene, nummer 16 totalt og 17min før nest beste jente. For dette fikk jeg en pengepremie på 5000,-. Så det var kanskje verdt slitet! Jeg fikk i hvertfall en veldig bra økt, noe som er bra med tanke på at det kommer noen 3 miler fremover.








torsdag 26. februar 2015

Skandinavisk Cup i Estland og Latvia - avsluttningsrunden i cupen

I går kom jeg hjem fra en rundtur i Estland og Latvia med 4 renn på 5 dager. Det startet med 2 distanserenn i latviske Madona før vi forflyttet oss til estiske Joulumäe. Jeg lå langt bak på sammenlagtlistene i skandinavisk cup totalt ettersom jeg ikke fikk gått i Falun der det var 3 renn pga. sykdom. Så jeg reiste egentlig på denne minitouren for å gå gode skirenn.

Det begynte veldig bra på 10km klassisk intervallstart på min egen 23 års dag. Jeg startet helt sist og fikk tidene til de andre å gå på. Jeg var spent på om jeg hadde klart å beholde formen fra U23VM, for jeg var veldig utladet de første dagene jeg kom hjem og det har ikke blitt så mye trening. Men formen viste seg å være bra! Jeg lå bra med allerede på første sekundering, der jeg egentlig pleier å ligge litt bak. Ble ganske sliten og stiv på andre runden, men klarte å presse meg bra og jobbet helt inn. På sekundering 1km før mål får jeg beskjed om at jeg ligger som nummer 4, kun 4 sekunder bak 3 plassen. 500m før mål får jeg sekundering om at jeg er 6 sekunder bak andre. Jeg går det jeg har inn til mål og sniker meg akkurat forran og blir nummer 2. En kanon avsluttnig der jeg tok 3. og 4. plassen med 10 sekunder. Så jeg ga meg selv en veldig fin bursdagsgave med å for første gang kunne ta steget opp på pallen i et distanserenn i skandinavisk cup.

Pallen på 10km klassisk

Jeg og Kathrine fornøyde med 2 og 1 plass på dagens renn

Koselig å ha bursdag på skirenn, da ble det bursdagskake fra jentene

Smørerene hadde hatt det gøy utenfor smøretraileren før jeg kom på stadion

 På 20km fellesstart skøyting dagen etter prøvde jeg å være offensiv og gå langt fremme i feltet, men jeg skjønte at dette brukte jeg mye krefter på og falt etterhvet lenger og lenger bak i feltet. Tilslutt var jeg helt tom og måtte slippe. Veldig skuffa, for hadde håp om å gjøre det bra i dag, men skirenn 2 dager på rad virker å ikke være helt min greie!

Så forflyttet vi oss til Estland hvor det var to sprintrenn på planen. Først klassisk sprint. Med kun kunssnø og dårlig vær ble løypene saltet og det var duket for stakesprint, noe jeg syntes bare er bra! Jeg tok sjansen på å stake helt fra prologen, noe som kanskje ikke lønte seg pga eget prologspor, men en 9 plass i en tett prolog var greit. I kvartfinalen har jeg grei kontroll uten å bruke for mye krefter. Semifinalen var også grei, men høyere nivå gjør at man må jobbe for å gå videre. Vinner mitt heat og er klar for finale. I finalen kommer jeg litt dårlig ut og jeg merker i bakkene at armene begynner å bli slitene etter 3 runder med staking før. Jeg blir hengende litt for langt etter og når oppløpet kommer nærmer jeg meg veldig, men mangler en halv meter for å bli nummer 2. Litt kjedelig at jeg ikke klarte å henge for da skulle jeg tatt dem på oppløpet, men det er bare å dra hjem å trene på staking litt mer. Jeg var den eneste som staket alle heatene av de som var i finalen, så var kanskje litt mer sliten enn de andre i armene uten at det er noen unnskyldning.

Dagen etter var det skøytesprint og jeg merket allerede på oppvarmingen at jeg var skikkelig tung og dau. Kommer meg gjennom en tung prolog der jeg har syre opp til ørene i første bakken, men klarer å roe det litt ned på slutten og får en bedre følelse på slutten av prologen. I kvarten har jeg god kontroll på 2. plassen selv om Kathrine er veldig sterk i front. I semien går også Kathrine hardt i teten, mens jeg akkurat klarer å berge 3. plassen som holder på tid til lucky looser og jeg kommer meg til finalen på en meeeget tung dag. Men her er det stopp. Jeg kommer bra ut, men i bakkene blir jeg rett og slett gått ifra. Må ta med meg at jeg klarer å komme meg til en finale på en sånn dag, da vet man hvor det kan ende på en topp dag!

Bilde fra kvartfinalen
Jeg endte tilslutt på 4 plass sammenlagt i skandinavisk cup (hadde jeg blitt 1 eller 2 på sprinten siste dagen hadde jeg blitt 3, så var ganske jevnt) og nummer 3 i sprintcupen. Må si meg fornøyd med det resultatet ettersom jeg måtte stå over 3 av 10 renn. At jeg har 2 pallplasser (en seier i sprint og en 2.plass i distanse) og er i alle finalene i sprint, viser at jeg har løftet meg et stort steg fra i fjort og stabilisert meg mer i toppen. Jeg har en par dårlige renn, så neste år må jeg prøve å gå mer jevne løp på distanse så jeg slipper de dårlige som gir lite poeng i samendraget!

tirsdag 10. februar 2015

Et mesterskap med en stor nedtur og en like stor opptur - U23VM Almaty, Kasakhstan 2015

U23VM har vært mitt store mål denne sesongen og da spesielt sprint klassisk, men i år var det også et mål om å få gå alle distansene. Årets verdensmesterskap ble arrangert i Almaty på en skistadion som var helt ny og med veldig lite snø. Løypene og profilene var veldig bra, snøen og mengden grus og stein i løypa var desverre mindre bra. Men de klarte å arrangere et veldig bra mesterskap tross at mange fikk noen nye grussliper under skiene.

Et mesterskap jeg aldri kommer til å glemme
Stadion i Alamty med hoppbakke og langrennsløyper side ved side


Tirsdag 3 februar - Klassisk sprint
Ettersom sprinten var mitt absolutt store mål og jeg hadde prestert bra i klassisk sprint før i år var forventingene til meg selv veldig høye. Løypeprofilen var tøff, men jeg likte den. Jeg hadde fått nye ski fra Madshus like før mesterskapet og disse var veldig bra. Så alt lå til rette for å gå en bra sprint. Jeg går min beste prolog noen sinne og blir nummer 4, kun 1,5sek bak vinne. Jeg får veldig troa på at dette skal bli min dag, men så kommer kvarten og jeg tror jeg skal cruise gjennom.. Dette skjer ikke, jeg må virkelig bite tenna sammen oppover siste bakken og klarer akkurat å slenge frem foten så jeg blir nummer 2 i heatet. Det var på håret og jeg begynner å tvile litt på meg selv. I semifinalen får jeg en dårlig start og blir liggende bak i feltet. Når den siste bakken kommer prøver jeg å bite meg fast, men mangler den siste lille gutsen til å gå i kjellern. Jeg blir 4 i heatet og håper tiden er god nok som lucky looser. Det er den ikke og jeg ryker 3 året på rad i semi og blir nummer 7. Verden raser sammen! Jeg har aldri vært så skuffa i hele mitt liv og tårene bare renner. Ingen ting trøster. Dette skulle være min distanse, målet var medalje, nå måtte jeg stå å se på de andre kjempe om dem.. Grusomt!!
Det tok laaang tid før jeg kom over nederlaget. Jeg prøvde å holde humøret oppe når jeg var rundt andre, men når jeg var alene kom tankene og skuffelsen. Jeg hadde mest lyst til å dra hjem sammen med de andre sprinterene, men jeg var klar for de neste distansene så jeg prøvde å se fremover, selv om det var veldig vanskelig! Heldigvis hadde jeg mange støttespillere på hjemmebane. Spesielt var min kjære Stian en viktig samtalepartner sammen med Hilde Landheim, mamma og pappa. De fikk meg tilbake på rett kurs og ba meg tenke fremover og at det som har skjedd har skjedd.

Gikk min beste prolog noen sinne og fikk gå med startnummer 4
Mange svinger med høy fart i sprintløypa
Lite snø og løypene lå i et grustak, her bilde fra siste langbakken i sprintløypa
Onsdag 4 februar - Hviledag
Dagen i dag ble brukt til å komme seg over skuffelsen fra i går, teste skøyteski og begynne å forbrede seg mot morgendagens 10km skøyting. En lat morgen og en rolig skitur på stadion i løypene la jeg meg på puta den kvelden med en god følelse. Hvordan jeg hadde klart å nullstille vet jeg ikke, men jeg lå faktisk og drømte om at jeg kom til å gå fort i morgen og kanskje kjempe om medlaje. Jeg prøvde hele tiden å slå tanken fra meg ettersom jeg ikke har gått noen distanser i U23VM før og egentlig ikke liker skøyting noe særlig. Tilslutt sovnet jeg etter mye tanker og grubling på morgendagens løp.
Anne Kjersti og meg ute å går gjennom løypene
Torsdag 5 februar - 10km skøyting (EN MERKEDAG!)
Jeg våknet med et uvanlig godt humør. Dette tror jeg smittet litt på de andre jentene, for hele bussturen bort til stadion var det god stemning i bussen. Både skitest og oppvarming gikk bra, jeg gjorde ikke noe annerledes enn jeg pleier og gikk til start med senka skuldere. Målet var å gå like bra løp som det jeg gjorde på KM og NM de to helgene før, da måtte jeg være fornøyd uansett resultat. Målet var topp 10 og en drøm å bli topp 6 slik at man kunne få premie.
Jeg gikk ut akkurat slik jeg hadde planlagt, holde igjen litt i starten og øke utover. Vi hadde fått noen tips fra juniorguttene som hadde gått samme distanse dagen før, om at det var smart å holde litt igjen i starten for å ha litt å gå på på slutten. Jeg skjønte at jeg hadde åpnet i roligste laget når jeg kom til Brit og det eneste hun sa var at jeg ikke skulle stampe på skiene, men begynne å gli på hver ski, ikke noe mer. Jeg merket utover på første runden at jeg begynte å ta innpå løperen forran meg og på første sekundering etter 3km lå jeg på 3 plass, 6 sek fra pallen. Jeg startet ganske tidlig og hadde hele 12 løpere bak meg, så jeg viste at de beste kom bak meg. Jeg prøvde å ikke bry meg så mye om sekunderingene, men gå mitt eget løp. Ut på andrerunden forstår jeg at jeg har gått bra midtveis og bare må stå på til mål. Jeg klarer å presse meg bra og holde teknikken selv om jeg begynner å bli sliten. Jeg får aldri noen sekunderinger bakover, men får bedkjed om at jeg ligger som nummer 2, 4 sekunder bak ei fra Rusland på 7km. Jeg gir alt jeg har de siste kilometerene og føler jeg virkelig kan trøkke til. I siste slake bakken før stadion står Sjur Ole og det er nok en sekundering jeg aldri kommer til å glemme. "Barbro, BARbro, BARBRooo, BARBROOOO!!! Dette står om GULL, nå må du stå på helt inn!" Husker faktisk at jeg fikk frysninger når han ropte det og får en energi det ga. Jeg har nok aldri gått så langt i kjellern som det jeg gjorde i dobbeldans oppover den slake bakken. Inn på stadion og opp oppløpet, kastet meg over målstreken og ble liggende lenge. Jeg husker jeg lå der for å høre hva speakeren sa, men han snakket bare kasakhstansk og det skjønte jeg ikke noe av. Spørsmålet var om jeg hadde gått i mål som leder eller var bak russern som hadde ledet på meg hele veien. Jeg kommer meg omsider på beina igjen og da står Are, legen, og roper at jeg leder. Jeg vet ikke helt hva jeg skal føle eller gjøre, for jeg vet at det kommer 12 antatt bedre løpere bakfra.
Are geleider meg bort til sekken med skiftetøyet og sier at jeg har gått en kanon løp, men at han ikke aner hva det rekker til. På stadion var det en liten storskjerm som sto vendt mot sola så man nesten ikke så hva den viste. Det eneste vi så var navnet mitt og navnet til neste løper på tur mot mål, ikke tiden. Men når løperen var i mål fikk de enten rødt eller grønt lys rundt der tiden antakelig skulle stå og en etter en lyste det rødt. Mens jeg skiftet fulgte jeg nysgjerrig og håpefult med, når det kun var 5 stykk igjen og jeg fortsatt ledet forsto jeg at jeg dårligst kunne bli nummer 6. Pulsen og nervene steg ennå mer når også de 3 neste fikk rødt lys, nå var det dårligst bronse. Så kommer nummer 41 inn på stadion, hun hadde altså tatt igjen 40. Jeg skjønte at nå står det faktisk om gullet!! Enten går det til nummer 41 eller meg. Hun runder hesteskoen og går oppover oppløpet. Vi ser ingen ting på storskjermen. Hun passerer målstreken. Hjertet mitt stopper. Grønt eller rødt lys?
RØDT. Rødt? Ser jeg riktig er det rødt? Hun fikk rødt. HUN FIKK RØDT! Navnet mitt står øverst. Med et 1 tall forran seg. Alt blir tomt og stille. Før plutselig Anne Kjersti Kalvå snur seg og spør: "Vant du?" og jeg klarer å få ut et "Ja, gjorde jeg ikke det da?" Hun slenger seg rundt halsen min og gratulerer, samme gjør legen og Berit. En vanvittig følelse. Tårene presser på og jeg blir rett og slett helt satt ut. Dette hadde jeg aaaaldri trodd i hele mitt liv. Utrolig kult og en ubeskrivelig følelse innvendig. Mange gratulasjoner fra andre konkurrenter, intervjuer, blomstersermoni og en foss av følelser. Etter en del styr kommer jeg meg tilslutt bort i smørebuene der nye gratulasjoner og klemmer venter. Tilslutt får jeg på meg joggeskoene og headsettet setter på musikken og løper. Da samler tankene seg og jeg flyr bortover. Frysningene kommer: "Jeg er søren klype verdensmester! På 10km skøyting!!! Hvem hadde vel trodd det?" Akkurat den løpeturen der unner jeg ganske mange å oppleve, bedre 15min i løpet av livet tror jeg man skal lete lenge etter.

Underveis i løpet
Blomstersermoni
Overrasket og veeeldig fornøyd kort tid etter at gullet var et faktum
Mange intervjuer og gratulasoner etter målgang
Resultatlista
Så bar det tilbake på hotellet og en del telefoner til de hjemme. På kvelden ventet medaljesermoni nede i sentrum. Jeg har jo vunnet 8 gull i junior VM i ski-o og rulleski, så jeg vet hvordan det er å stå på en scene, få medaljen rundt halsen og høre nasjonalsangen. Men dette var veldig ekstra spesielt. Både fordi jeg nådde et mål jeg har hatt i mange år, bli verdensmester i langrenn som er en så stor idrett og klare det på en distanse ingen hadde trodd jeg skulle klare det på. Det var stort og jeg var veldig stolt.
Topp 6 på 10km skøyting U23VM Almaty 2015
En stk veeeldig glad jente!
Fredag 6 februar - Hviledag
Det tok veeeldig lang tid før jeg sovnet i går. Mange tanker og følelser i hodet gjorde at det å sove var vanskelig. Derfor sov jeg ganske lenge og tok meg en kort treningsøkt ettersom jeg ikke rakk noen rest økt i går og vi ikke fikk trent før langt utpå dag. 15min sykkel og 15min løp ble fasiten. Det ble en kort tur bort til stadion også for å teste litt klassisk ski og klassisk delen til skiathlon. En litt rar dag egentlig, kroppen var ganske sliten etter gårsdagen, men hodet og humøret var veldig bra!

Testing av ski
 Lørdag 7 februar - 15km skiathlon
Etter seieren på 10km kom jeg ikke lenger unna at jeg var en av favourittene på denne distansen, selv om jeg prøvde å skyve det litt bort selv. Jeg har aldri gått fort på skiathlon. Jeg har aldri fått helt til det med å bytte ski og distansen har vært litt for lang. Denne dagen sto jeg faktisk på startstrek med en tanke om at hvis jeg hang bra med på klassisk delen så kunne det skje store ting på skøytedelen, den tanken har jeg vel aldri hatt ettersom jeg alltid har vært best i klassisk. Jeg kommer meg fort frem i feltet etter litt dårlig startposisjon. Syntes jeg går kontrollert første runde, men får smake åpningen litt utover i klassisk delen. Heldigvis våkner jeg litt på slutten og bytter ski som nummer 3, da har Nathalie Von Sibentahl fått en liten luke. Denne luken klarer vi som kommer bak aldri å tette og jeg bestemmer meg fort for at her går jeg for medalje. De andre jentene er ikke så villige til å dra så da får jeg dra i mitt eget tempo og får løpet akkurat dit jeg vil ha det. Ut på andre runden av de to rundene på skøytedelen begynner de å støte på meg, men jeg støter bare tilbake å får fortsette og ligge i tet. Kun det siste og kanskje mest avgjørede bakken og rykket er jeg så sliten at to italienere spretter forbi. Jeg prøver å bite tennene sammen og kommer meg opp i rygg. Opp den siste slake bakken før stadion er jeg i ryggen deres, men de ligger side ved side og bruker hele løypa. De går veldig fort og jeg må slippe en meter, men jeg går ned i kjelleren og finner noen krefter jeg ikke viste jeg hadde. Plutselig tar jeg igjen den ene meteren jeg har sluppet og kjenner at jeg har høyere fart en dem. Så jeg ser ingen annen løsning enn å smette mellom dem. Jeg tror begge italienerene blir veldig overrasket at jeg kommer mellom og snur seg bare mot meg. Når de skjønnner at det er meg og ikke hverandre girer de om, men da er jeg allerede forbi og ligger først av oss inn på stadion. Når jeg snur meg på oppløpet og ser de er et stykke bak kruser jeg over mållinja til sølv. Nok en dag jeg klarer å gå ned i kjellern for å hente krefter jeg egentlig ikke har. En deilig følelse og klare det igjen. I ettertid angrer jeg litt på at vi ikke prøvde å gå etter sveitseren som vant, men jeg er veeeldig fornøyd med sølv. Det sølvet smakte som gull i dag når jeg gjorde såpass mye av drajobben og viste igjen at ingen slår meg i en spurt.
Underveis i klassisk delen
Spurt mot 2 intalienere, gikk min vei denne gangen også!
Pallen på 15km skiathlon
Blomstersermoni
Nok en dag med mye sirkus etter målgang med blomster, intervjuer og gratulasjoner. Selvfølgelig var alt mye mer stas på torsdag, men veldig gøy å vise at det ikke bare var tilfeldig, men at jeg har tatt et steg på distanse og presterer på flere distanser. På kvelden ventet medaljesermoni og bankett. Nok en stor opplevelse. Jeg satt meg på flyet hjem til Norge med 2 medaljer i jakkelomma og mitt beste mesterskap i langrenn noen sinne. Tross bom på sprinten, rettet jeg det veldig bra opp igjen med gull og sølv på de neste distansene. Dette betyr mye for motivasjonen for videre satsning og selvtilitten på at jeg kan bli god i distanse også!

Seierspallen 15km skiathlon U23VM Almaty 2015
Gull og sølv i bagasjen på vei hjem, en drøm som går i oppfyllelse

Min gode roomie under oppholdet Marthe Bjørnsgård, som støttet meg i både mot- og medgangen!

Et fantastisk mesterskap! Både sportslig og soisialt. Det var en fantastisk gjeng som reiste sammen og jeg sitter igjen med mange god minner for resten av livet.

lørdag 31. januar 2015

NM 2015 Røros

I år var årets norgesmesterskap lagt til Røros. De 3 siste årene har værprognosene vist at NM ikke kunne blitt arrangert på grunn av kulde, men i år var værgudene med arrangørene og det ble arrangert et prikkfritt mesterskap. Jeg hadde fått beskjed før mesterskapet at jeg var med i troppen som skulle til Almaty i Kasakhstan på U23VM. Beskjeden var at jeg sikkert skulle få gå sprinten, og hvis jeg viste god form under NM kunne jeg få gå flere distanser.

NM 2015
Under NM gikk jeg 10km skøyting torsdag og sprint klassisk fredag før jeg tok flyet fra Røros på kvelden fredag ned til Gardermoen hvor jeg skulle reise videre til Kasakhstan lørdag morgen. I forkant av NM hadde jeg begynt å snu døgnet i forhold til Kasakhstans tid, som ligger 5 timer forran. Jeg sto opp en halvtime tidligere hver dag og sto tilslutt opp halv 6. Det var veldig spesielt å varme opp til intervall med hodelykt før 7 og være ferdig med en intervalløkt før kl 8 på morgenen. Jeg bestemte meg for å holde meg på å stå opp klokken 6 under NM. Dette fordi jeg delte rom med andre og for at det ikke skulle bli for lenge å vente på å gå renn som ikke startet før 10-11. Jeg sto opp og gikk noen fine morgenturer rundt i Røros sentrum, så jeg fikk tiden til å gå når alle andre sov.

Jeg hadde veldig lyst til å gå et like bra skøyterenn som det jeg gjorde på KM forrige helg når jeg sto på startstreken torsdag og var egentlig skikkelig nærvøs. Jeg startet nest sist, så alle kanonene hadde startet før meg. Jeg bestemte meg for å gå mitt løp og i min boble uten å bry meg så mye om sekunderingene jeg fikk underveis. Dette klarte jeg og rundt på første runden tok jeg igjen mange løpere som var på sin andre runde. Kroppen virket pigg og det fløyt bra i de bratte bakkene. Ut på andre runden når jeg ble gående alene fikk jeg det litt, men syntes jeg kjempet bra og hadde en veldig bra avsluttning på løpet der jeg gikk ordenltig i kjelleren. Jeg ble tilslutt nummer 13, 1.55 bak suverene Johaug. Er fornøyd med plasseringen og differansen opp. Det var kun 30 sek opp til topp 8! Dette ga selvtilitt og sjansen for å få gå denne distansen i VM ble kraftig forsterket!

Bilde underveis på dagens 10km
Var veldig sliten i mål etter å ha gått ordenrlig i kjellern på slutten
Resultatlisten fra 11-20 på dagens 10km skøyting
 Dagen etter derimot, på min distanse, klasisk sprint, var rullgardina helt nede... Jeg brukte lang tid på å få feste på skiene og kroppen kjentes veldig tung ut på oppvarmingen. Ettersom jeg gikk et bra renn i går hadde jeg veldig lyst til å gå for i dag også, men den drømmen ble knust veldig fort. I første bakken i prologen var jeg helt dø! Ingen krefter og ikke noe feste, bare syre. Veldig rart, har aldri hatt en sånn følelse i hele mitt liv. Det var skikkelig vondt! Men jeg klarte å karre meg i mål for det. Egentlig hadde det vært like greit å ikke gå noe mer den dagen, men jeg prøvde å tenke frem mot neste uke at jo flere heat jeg går jo mer trening og erfaring med å gå i heat får man. Så jeg stilte meg på  start i kvartfinalen med friskt mot, men også her var det samme følelsen. Litt bedre, for kunne ligge litt bak og spare krefter, men fortsatt ikke noe krefter å spa på med i de avgjørende fasene. Jeg blir nummer 3 i mitt heat, men har så bra tid at tiden er god nok som lucky looser til semi. Så jeg kommer til semifinalen på en elendig dag, men der var det bom stopp! Men jeg fikk gå noen heat og fikk en bra økt, så får håpe det bare var en dårlig dag på jobben og egentlig bare var positivt før U23VM.
Bilde etter prologen
Prøvde å holde smilet og humøret oppe før start
Det var tungt underveis i dagens sprint, noe stemte ikke
Veldig skuffa etter dagens sprint...