NM i Tromsø - Sesongens eneste mesterksap

Så var det igjen duket for NM på ski. I år ble mesterskapet arrangert i Tromsø. Dette var første gangen jeg var i Tromsø, og for en by og for et landskap. Det var rett og slett vakkert. NM startet med 10km klassisk på torsdagen. Jeg hadde store forventninger til denne distansen ettersom jeg har gått gode distanserenn i denne stilarten før i år og at det i tillegg ikke var så mange av elitejentene som stilte til start. Når vi fikk startlisten dagen før så jeg at Astrid startet på nummeret bak meg, 30 sekunder. Jeg viste at hun kom til å ta meg igjen og jeg var forberedt på å henge så lenge som mulig. Dette skjedde og jeg prøvde å henge så godt jeg kunne, men når hun la inn et lite rykk ut av det blå fikk hun noen meter og de klarte jeg aldri å tette. I steden ble luken veldig stor og jeg klare ikke å holde trøkket oppe. Jeg gikk inn til en 6. plass i NM, noe som egentlig er veldig bra, men jeg var alikevel litt skuffa. Jeg følte jeg ikke hadde fått ut hva jeg var god for i dag og visste innerst inne at jeg kunne gå fortere på ski.

På fredag var det skøytesprint på programmet. Dette ble en veldig gjevn og tøff sprint med mange herlige dueller. Etter en litt treig start, 18 plass i prologen, fikk jeg ting til å stemme bedre i kvartfinalen og gikk inn til seier der etter at Kathrine hadde dratt tøft hele veien. I semifinalen var det motsatt taktikk, da ble det gått rolig og vi kom 6 jenter inn på oppløpet samtidig. Desverre hadde jeg ikke klart å posisjonere meg riktig og kom meg aldri forbi, så jeg endte sist. Selv om det ikke ble finale var jeg egentlig greit fornøyd med sprinten. Jeg klarte å henge på og var kanskje 2m fra en finalebilett i NM. Men når det er tette og jevne heat kan alt skje og i dag var det jeg som ikke fant en ledig korridor på oppløpet og røyk ut, neste gang kan det være motsatt.

Bilde fra kvartfinalen - Ja, det var veldig fint i Tromsø

 Lørdag sto det skiathlon på programmet. Målet i dag var å henge så lenge som jeg klarte og det syntes jeg at jeg lykkes bra med. Med litt for glatte ski på klassisken jobbet jeg som en helt i nedoverbakkene for å ta igjen gruppen jeg lå i og kom meg opp etter hver eneste nedoverbakke. Ut på skøytedelen lå jeg som et slips bakerst på halen for å spare så mye krefter som mulig, men desverre gikk de litt for fort opp de lange bakkene på siste runden og luken ned til meg ble for stor til at jeg kunne jobbe dem inn i nedoverbakkene til stadion. Jeg ble nummer 9, 12 sekunder bak 4 plassen. Var godt fornøyd med konkurransen. De som slo meg var bedre enn meg denne dagen.

Inn for skibytte under skiathlon

 Så gjensto det kun stafett. Vi visste at vi hadde et veldig bra lag og at en medalje var langt innenfor rekkeviddet, vi drømte faktisk nesten om gull. Desverre er det litt farlig å drømme så høyt. Marthe som gikk første etappen hadde veldig dårlige ski. Hun valgte å gå med feste, mens store deler av feltet gikk på blanke ski. Når feste begynte å kladde, skjønner de fleste at det ikke går like fort som på blanke ski. Men Marthe kjempet seg mesterlig gjennom de 5km og sendte Mari ut på andre etappen. Hun plukker mange plasser og får oss inn i gamet igjen. Jeg går ut på min siste etappe 40 sekunder opp til Varden på 3 plass og 1.06 opp til Kvaløysletta på andre. Jeg viste at Varden var en hard nøtt å hente 40sek på med Marthe Kristoffersen på siste etappen, men jeg var usikker på hvor god hun som gikk siste etappen på Kvaløysletta var, så jeg var veldig tent og gira på at dette kunne gå. Jeg starter kontrollert og henter inn Vestre Slidre som lå på 4 plass etter 1km ca. Så fikk jeg se ryggen til Kvaløyslettas ankerkvinne i de lengste bakkene og da fikk jeg veldig blod på tann og tenkte at det her kunne gå. Jeg så og hørte fra sekundantene at jeg tok mer og mer innpå. Jeg fikk veldig motivasjonsboost og ga alt hele veien. Når vi kom ned mot stadion så jeg at luka var ganske stor til at mål nærmet seg veldig fort, men jeg tenkte heller aldri på å gi opp og ga alt jeg hadde. I den siste nedoverbakken inn mot oppløpet var det fortsatt noen meter opp, men jeg jobbet noen ekstra meter hele tiden og så at jeg hadde større fart. Over den siste kulen inn på oppløpet var jeg i rygg og da skjønte jeg at det her ville gå. Jeg la meg ut på siden og spurtet noen meter før jeg var forbi og kunne strekke armene i været. Vi klarte BRONSE!!! En herlig følelse og klare det på den måten. Det var et skikkelig jageløp og jeg ga absolutt alt hele veien. Jeg har blitt nummer 4 i NM stafett og teamsprint de 3 gangene jeg har gått og alle gangene har vi vært veldig nær en medalje, så i dag smakte det utrolig godt og endelig være meteren forran isteden for meteren bak en medalje.

For en følelse å kunne gå Lillehammer inn til bronsemedalje under NM stafett

Pallen NM stafett 2016

Ble litt intervjuer etter medaljen

Marthe, Mari og meg med medaljene

Så ble NM en fest alikevel :) Følet jeg hadde litt stang ut og ikke fikk vist helt hva jeg var god på de 3 dagene før. Jeg gikk gode renn, men resultatmessig var det ikke helt topp. Men på stafetten fikk jeg ut det jeg var god for og det var veldig deilig å reise hjem med en medalje!

Photoshoot for sponsorer

På onsdag fikk jeg hjelp av en proff fotograf til å ta noen sponsorbilder for Sulland og Dunihagen Eiendom. En ny og morsom erfaring. Syntes mange av bildene ble veldig bra. Ta en titt selv:

I tillegg til en liten photoshoot har jeg fått trent veldig bra siden Skandinavisk Cup i Östersund og gleder meg til NM i Tromsø som starter på torsdag med 10km klassisk. Det blir spennende å se om jeg har klart å bygge en liten formtopp mot mesterskapet.

En kald helg i de svenske skoger - Skandinavisk Cup i Östersund

I helgen var jeg i Östersund i Sverige og gikk Skandinavisk Cup. Vi hadde sett på værmeldingen at det var meldt veldig kaldt, ned mot og under -20. Så bagen var pakket til randen med ullundertøy og alt av varme klær jeg hadde. Vi pakket oss godt inn med kuldetape i ansiktet og longplus i munnen på torsdagen når vi skulle teste ski og gå gjennom løypene. -20 grader er kaldt, men hvis man kler seg godt så går det helt fint. Kuldegrensen for å arrangere renn er -20.0 grader i FIS renn, så er det -20.1 blit rennet avlyst.
Vi fikk beskjed kl halv 9 på fredagen at det "kun" var 19,8 minus på stadion og at det blir renn. 10km skøyting sto på programmet. Jeg har aldri gått skirenn når det har vært så kaldt, så jeg visste ikke hvordan kroppen ville reagere, men ettersom jeg lå så bra ann i sammendraget i SkanCup hadde jeg alt å tape ved ikke å stille til start. Etter god planlegging og gjennomføring før start, hadde jeg byttet alle klærne i garderoben og sto på startstrek helt tørr, god varm. Jeg syntes løpet gikk over all forventning i kulda! Jeg hadde en ganske slow start, men i gjengjeld hadde jeg veldig mye å gå med ut på siste runden og en god sluttspurt. I mål ble jeg nr. 6 og tok med meg verdifulle poeng inn i sammendraget.
På lørdag var det sprint klassisk. Kl 9 fikk vi beskjed om at det var -20.0 på stadion og at det ble renn. Jeg går en veldig kontrollert prolog, både med tanke på rennet i går og rennet i morgen, men også på resten av sprinten. Det er tøft for lungene å jage etter luft som er -20 grader. Desverre for min del skjer noe som aldri har skjedd i historien før akkurat denne dagen. Juryen bestemmer seg for å avlyse rennet ETTER prologen, gradestokken viste kl 11 at det var -20.1. Det betyr at prologen og plasseringen der gjelder i Skandinavisk Cup. Jeg ble kun nr. 19 i prolgen og er mildt sakt forbannet! Det var det værste som kunne skjedd meg ettersom jeg taper mange poeng i sammendraget. Jeg er ganske sikker på at hvis det hadde blit gått heat hadde ikke jeg vært nummer 19 til slutt.... Men sånn er utendørsidrett, ikke alltid like rettferdig.

Bilde fra prologen i Östersund

 Dagen etter var egenentlig planen å gå 20km fellesstart, pga. kulden blir distansen halvert til 10km. Dette passet meg bra. Jeg er veldig revansjelysten på start og har bestemt meg for å bite tennene sammen og henge så lenge jeg klarer. Det var litt mildere denne dagen, bare -19. Så det var aldri noe spørsmål om at det ikke ble noe renn. Jeg går kanskje min beste fellesstart noen sinne og spurter inn til 5 plass, like bak nummer 4. Jeg er veldig fornøyd med rennet, men i ettertid fikk jeg vite at jeg kun var 5 fattige poeng bak nr 3 sammenlagt i cupen og det var forskjellen mellom å bli nummer 4 og 5 på dagens renn. Litt surt å vite at det var så nært topp 3 sammenlagt, ettersom det hadde gitt friplass i WC, men jeg er strålende fornøyd med distanseløpene jeg har gått sålangt i SkanCup (alle innenfor topp 6) og i de 2 sprintene som har vært har jeg blitt dyttet over ende i den første og den andre ble avlyst.. Så jeg har gått det jeg har og gjort mitt beste. Jeg får ikke gjort noe med konkurrentene mine og må bare jobbe på videre til avsluttningshelgen i Skandinavisk Cup som er 11-13 mars i Otepää, Estland.